Kjærlighet på glass

eller norgesglasskjærlighet, om du vil. Jeg er en av de som har problemer med å gå forbi norgesglass på loppemarked. De koster jo ingenting der (på brukthandler derimot, der kan de koste litt!) og man har alltid bruk for et norgesglass, slik resonnerer hvertfall jeg. Søsteren min og jeg har vel fem bananesker fulle etter vår farmor, så jeg trenger strengt tatt kanskje ikke flere?

Jeg kjøper med meg likevel, hvertfall hvis det er to litere (de er ikke så vanlige, men er den mest praktiske størrelsen, synes jeg) eller hvis det er noe annet spesielt med de. Og til mitt forsvar så bruker jeg de faktisk.

En del bruker jeg til å holde orden i knapper, bånd og broderigarn.

Men mest av alt bruker jeg det til tørrmat. Det gjør meg ekstra fornøyd å åpne kjøkkenskapene og titte inn på mitt lille hav av norgesglass istedet for stygg emballasje. Som du ser er jeg en stor fan av "luer", jeg synes det er sjarmerende og jeg liker at skapet mitt likeså godt kunne tilhørt en bestemor. Luene på bildet er kjøpt, selv om jeg kunne strengt tatt sydd dem selv. Men jeg liker ikke å måtte sy runde ting hvis jeg ikke må.

For at jeg skal vite hva som er oppi de ulike glassene bruker jeg merkelapper i metall fra Panduro, som jeg skriver på med sprittusj. Så knytter jeg det rundt toppen med hyssing. Jeg liker at jeg lett kan vaske de ved behov, og at jeg slipper å skrape av lim fra klistrelapper etterhvert som innholdet byttes ut med noe annet.

Hjemme igjen

Jeg kom hjem fra hytta på søndag etter å ha vært der i en og en halv uke. Det er nesten trist å komme hjem, for jeg har alltid lyst til å bli lenger. Familien min er så heldige å ha en hytte som ligger relativt øde til, ingen mobildekning (hvertfall ikke for Netcom), ingen TV eller internett. Likevel går tiden fort. Det er alltid noe å beise, noen å hilse på, en tur som skal gås, en staule å besøke. Hver gang jeg er der titter jeg på hus og gårder langs veien og lurer på om jeg kunne bodd her. Jeg tror nok det vil kunne bli litt øde i lengden, men jeg tror jeg må prøve det en gang uansett. Hvordan skal jeg ellers få det ut av blodet?

Denne gang var hytteturen mer hektisk enn vanlig. Jeg har vært på to auksjoner, funnet tre bruktbutikker og vært på gårdsutsalg. Med andre ord, min type shopping. Jeg har kjøpt et gammelt kart, to butter, flere duker og overlaken med mellomverk, en Höganes krukke, en kubbestol og den største Egersundbollen. Jeg er kjempefornøyd! Ingen bilder av dette ennå, da jeg ikke har fått tingene til leiligheten ennå. Men det kommer snart!

Myrullen står kjempefin på myra bak hytta. Jeg elsker å ta bilde av myrull, det fins vel ikke mer fotogen plante!

Nam Nam

Tips til kveldssnack som rett og slett er kjempegodt og lett å lage, vannmelon med fersk mynte. Skjær opp vannmelonen i biter. Legg melonbitene og revet mynte lag på lag, la det stå kaldt. Nyt!

Jeg har ikke funnet på dette selv, men fikk tipset en gang jeg var på matkurs.

Bildene mine er lastet opp fra Flickr.

Sissel

Etter at min farfar døde for tre år siden bodde samboeren og jeg i mine besteforeldres hus i et år. Besteforeldrene mine hadde så mange ting at familien visste det ville ta lang tid å gå gjennom alt, derfor ble vi satt til å passe på huset. Det var et fint år på mange måter, jeg var veldig glad i både farmoren og farfaren min og savnet de masse. Å være i huset deres ble en måte å ha de med meg på, og jeg følte en sterk nærhet til dem hele året.

Farmor og farfar kom fra bondelandet for å jobbe i Oslo på femti-tallet. Den gang var det en regel om at du måtta ha bodd minst to år i byen for å få lov til å kjøpe leilighet i Oslo (kanskje det hadde vært noe å gjeninnføre idag?), derfor kjøpte de en del av eplehagen til en frue på Blommenholm utenfor Oslo. Der bygde de huset sitt med hjelp av gode venner. Huset var alltid litt rart, ikke veldig praktisk og preget av at man bygger litt på når man har råd til det. 

I farmors kjøkkenskap fant jeg noen gule suppeboller fra Figgjo som jeg synes var kjempefine. En periode gikk jeg på loppemarked hver helg kun for å finne mer av det. Men jeg fant ikke så veldig mye. Etterhvert som jeg fant ut at det het Sissel begynte jeg å søke på nett, og da ble det andre boller. Det er mye Sissel ute i de tusen hjem! Hittil har jeg kommet over fargene gul, blå, grønn, rosa, oliven og lysebrun. Men det er helt klart de tre første fargene som er mest populære. 

Idag har jeg ganske mye av dette serviset, mest i gult og grønt da det er det jeg samler på. Serviset minner meg om besteforeldrene mine, og jeg vet de hadde vært så glade hvis de hadde sett hva slags ivrige samlere barnebarna deres har blitt og at vi verdsetter ting med historie og sjel. Akkurat slik de gjorde en gang i tiden (bare at vi gjør det i litt mindre skala, selvfølgelig!).

Klar, ferdig...

... GÅ!

Jeg vil også bli en blogger!

Det satt litt inne å starte en blogg, jeg føler vel på den "enda en som tror hun er så interessant og må fortelle verden hva hun føler"-holdningen mange har idag til blogging. Men jeg vil jo først og fremst blogge for min egen del, og hvis noen har nytte av noe av det jeg skriver er det bare en bonus. Jeg har mange ideer og planer, men jeg er dårlig til å gjennomføre de fleste av dem. Jeg tenker at en blogg kanskje kan gi meg en ekstra dytt slik at jeg faktisk får gjort noe av det jeg tenker på? Det virker hvertfall som bloggere jevnt over er flinkere enn gjennomsnittet til å få gjort realitet av tanker og drømmer. Jeg håper dette smitter over på meg!

Jeg drømmer om et hus med hage, men for øyeblikket bor jeg og samboeren i en leilighet på 33 kvadratmeter i Oslo. Vi leier, og får ikke lov til verken å male vegger eller henge ting på veggen. Det er veldig lite inspirerende. Prøver likevel å gjøre det så hyggelig som jeg kan, og så jukser jeg litt, selvfølgelig!

Min store interesse er fotografi, og selv om gleden ennå er større enn kunnskapen koser jeg meg masse med det. Jeg lider også av samlingsmani, og siden jeg er tredje generasjon er det kanskje arvelig? Jeg prøver å holde det i sjakk, for selv om det var praktisk å ha besteforeldre som hadde tre av alt du kunne trenge så har ikke jeg lyst til å være omringet av så mye ting. Balanse er bra.

Ok, så nå er jeg en blogger. Og vet du hva? Det føles ganske bra. Gleder meg allerede til å poste om mine nye prosjekter!