Kjærlighet på glass

eller norgesglasskjærlighet, om du vil. Jeg er en av de som har problemer med å gå forbi norgesglass på loppemarked. De koster jo ingenting der (på brukthandler derimot, der kan de koste litt!) og man har alltid bruk for et norgesglass, slik resonnerer hvertfall jeg. Søsteren min og jeg har vel fem bananesker fulle etter vår farmor, så jeg trenger strengt tatt kanskje ikke flere?

Jeg kjøper med meg likevel, hvertfall hvis det er to litere (de er ikke så vanlige, men er den mest praktiske størrelsen, synes jeg) eller hvis det er noe annet spesielt med de. Og til mitt forsvar så bruker jeg de faktisk.

En del bruker jeg til å holde orden i knapper, bånd og broderigarn.

Men mest av alt bruker jeg det til tørrmat. Det gjør meg ekstra fornøyd å åpne kjøkkenskapene og titte inn på mitt lille hav av norgesglass istedet for stygg emballasje. Som du ser er jeg en stor fan av "luer", jeg synes det er sjarmerende og jeg liker at skapet mitt likeså godt kunne tilhørt en bestemor. Luene på bildet er kjøpt, selv om jeg kunne strengt tatt sydd dem selv. Men jeg liker ikke å måtte sy runde ting hvis jeg ikke må.

For at jeg skal vite hva som er oppi de ulike glassene bruker jeg merkelapper i metall fra Panduro, som jeg skriver på med sprittusj. Så knytter jeg det rundt toppen med hyssing. Jeg liker at jeg lett kan vaske de ved behov, og at jeg slipper å skrape av lim fra klistrelapper etterhvert som innholdet byttes ut med noe annet.