Og der var sommeren kommet! Herregud, det å ha blogg er nesten som å ha en unge, man ser virkelig at tiden går. Og den går fort! Jeg har nå bodd over et halvt år i Drammen. Utrolig nok. Jeg kan ikke skryte på meg å ha blitt ordentlig kjent med byen ennå. Jeg har vært på kafe en gang, på Magasinet kjøpesenter tre ganger, på Bragernes torg tre ganger, vært på kino 1 gang. Uff, jeg skal skjerpe meg!
Jobben går veldig bra, jeg er en flittig saksbehandler med altfor mange timer i pluss. Men jeg kan ikke noe for det, jeg blir lett opphengt i jobb og er nok veldig "ny-i-jobben-ivrig". Jeg bare sukker ved tanken på hvor irriterende jeg må være for de som har jobbet der i mange år. Jeg skal ha tre uker ferie snart, og da håper jeg å få tatt bilder, blogget litt og gjort alle de tingene jeg tenker jeg burde få til. Det blir spennende å se hva jeg får til, for selv om jeg er rask på jobben er jeg ganske bedagelig hjemme.
For en stund tilbake knipset jeg bilder av en av arvedukene jeg har fått av mamma. Denne duken lå på bordet hver jul. Den er håndbrodert, og tilhørte opprinnelig min bestemor. Det er en av de tingene som minner meg om barndomshjemmet mitt, bestemamma, følelsen av å være liten. Ja, mange gode ting. Jeg er så takknemlig for å bli minnet på disse tingene, det er egentlig helt utrolig hva en liten stoffbit egentlig kan få til.
Jeg har vel nevnt det før, men jeg kommer fra en samlerfamilie. Det samles gjerne på litt av hvert, fordi det sikkert kommer til nytte, fordi det er fint, fordi det kommer fra bestemor og så videre. Når man er opptatt av å samle ting er man ofte opptatt av historien til tingene også. Derfra er det kort vei til å være interessert i historie og slekt, og alt blir en salig røre som, hvertfall for min del, gjennomsyrer hjemmet mitt og tingene mine. Jeg ønsker ikke å ha mye ting rundt meg, jeg vil ha nyttige ting og ting med historie. Også kanskje noe som bare er fint innimellom. Da jeg var 21 ønsket jeg å bo i en koffert. Idealet var å kunne bære alle tingene mine på ryggen, og være flyttbar og fri. Den gang gjorde for mange ting rundt meg at jeg følte meg fanget og tynget ned. Jeg kan fortsatt få den følelsen, men ikke på samme vis som før. For meg hjalp det å omgi meg med ting med sjel, og la færre IKEA og moteting få plass i mitt hjem. Det hjalp også å lære om familiens historie, slik at nå når jeg er omringet av ting fra mine oldeforeldre, besteforeldre og foreldre, føles det trygt og godt. Når jeg ser rundt meg er det minner fra levde liv jeg ser, ikke bare ting på ting. Og av en eller annen grunn utgjør dette selve forskjellen for meg. Flere som har det sånn?
Mamma rydder veldig i tingene sine for tiden. Og som alltid når foreldre rydder, drypper det på barna. Sist jeg var hjemme fikk jeg fem glass som er fra mine oldeforeldre. De er av svært tynt glass, og har nydelig ujevn overflate som bare gamle glass har. Hvis noen har sett slike glass før, eller vet noe om de vil jeg gjerne høre!
Jeg synes påsken er en av de deiligste feriene, rett og slett. Perfekt plassert mellom jul og sommer. I dag reiser jeg på hytta til snø og sol, men jeg tenkte å dele en liten krok av leiligheten vår i Drammen først.
Jeg så for meg hvordan jeg skulle kommentere bildene mine med den sedvanlige bloggfloskelen "en god blanding nytt og gammelt", før jeg innså at det stort sett bare er gamle ting. Ja, ja, det viktigste er at man trives?
Budalsstolene og trebordet er fra loppis, jeg har planer om å male det meste (ikke bordplaten) og skifte ut knottene på bordet. Filleryen er vevd av tanten til min farfar, som bodde på en liten fjellgard i Åmotsdal, Vest-Telemark. Det er virkelig et arvestykke etter min smak! Påskeliljene er vertinnegaver fra min mamma, som elsker småtteri og stæsj, og som er kilden til stort sett alt sånt hjemme hos meg. Treeskenpå veggen hadde min farfar blader i (årgang 1921), skjenken er fra Finn. Personlig ville jeg aldri hatt hjertet til å male et slikt møbel, og da er det fantastisk å finne et som er ferdig malt. Skaden er allerede skjedd, på en måte:)
Ønsker alle en fredfull og solrik påske!
